(Tuba) 11 spor, spilletid: 41.03
Helt siden ep-en fra Norma Sass kom i 2009, har jeg gledet meg til debutalbumet. Det innfrir så innmari.
Bandet har lykkes med å skape sin helt egne sound, som ikke minner meg om noe jeg kan komme på. Det er nytt, og autentisk, og deilig. Melodilinjene kretser gjerne runt pentatonskalaer, noe som sender tankene i østlig retning, men med rufsete, rocka og uhøytidelig stil er bandet likevel tilgjengelig nok for a-lister på radiostasjoner. Men også sære nok for undergrunnsmusikkelskere.
Norma Sass er festlige historiefortellere, de er bittersøte, rådville og livsbejaende. De slentrer, fenger, jubler og får lytteren til å føle at de er på en konsert med bra stemning – selv gjennom hodetelefoner. Jeg liker den fyldig instrumenteringen, mangestemte koringen og enkle, kraftfulle formidlingen. Thea Glenton Raknes har en edgy stemme med stort trøkk, og hver sang her er en særegen skatt.
Kaja S. Knatten
